Hvordan foregår og oppleves bergsikringspraksis i svakhetssoner blant fagfolk i Norge?

Aktuelt 
Med henvisning til forskningsprosjektet "Rock support in weakness zones and weak rock masses" som styremedlem Jorge Terron skrev om på nettsidene i forrige uke. Norsk Bergmekanikkgruppe er ikke involvert i prosjektet eller i utformingen av spørreundersøkelsen.

Bli med på spørreundersøkelse!

En del av dette prosjektet vil bestå av en studie omkring hvordan ulike bergmasseklassifiseringssystemer blir brukt ved dårlig bergmasseforhold og det eventuelle samspillet mellom de ulike systemene. Dette vil gi indikasjoner på mulige forbedringer i opplæringen ved bruk og hvordan vi kan forbedre dagens kartleggingspraksis. I den forbindelse har forskningsteamet laget en spørreundersøkelse slik vi kan se på hvordan fagfolk opplever dagens praksis ved bergmasseklassifisering og bestemmelse av bergsikring ved bruk av empiriske metoder.

Vi håper dere kan bruke noen minutter for å svare på noen spørsmål. Alle opplysningene behandles internt og anonymt.

Her finner du spørreundersøkelsen!

Design av bergsikring i svakhetssoner og svakt berg i Norge

Aktuelt

Jorge Terron
PhD-kandidat ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU
Styremedlem i Norsk Bergmekanikkgruppe

I fjor høst startet forskningsprosjektet "Rock support in weakness zones and weak rock masses" ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU. Kort fortalt skal prosjektet se på sikringsprinsippene i svakhetssoner og svakt berg som blir benyttet i «hard rock tunneling», altså slike forhold vi har i Norge. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av Statens vegvesen, med Bane NOR og NFF som tette partnere. Teamet i forskningsprosjektet består av PhD-kandidat Jorge Terron (NTNU, Sweco), med hovedveileder Karl Gunnar Holter (NTNU, NGI), og medveiledere Charlie C. Li (NTNU) og Are Håvard Høien (Statens vegvesen).

I Norge har bergsikring i svakhetssoner i stor grad vært basert på egen erfaring eller på empiriske metoder. Det er imidlertid nylige studier (Høien et al, 2019) som viser at det bør gjøres videre undersøkelser og endringer i det nåværende bergsikringsdesignet ved driving i svakhetssoner og dårlige bergmasseforhold. Altså der det i dag benyttes tung bergsikring i form av spiling og sikring med armerte sprøytebetongbuer. Prosjektet skal se på forholdene som innvirker på tunnelstabiliteten, sånn som bergmassekvalitet, laster og deformasjoner, for å vurdere hvilke endringer som kan gjøres i dagens praksis. En betydelig del av forskningsarbeidet vil bestå av å analysere feltdata fra bergmasseklassifiseringer, deformasjonsmålinger, laboratorieresultater, feltundersøkelser og permanentsikring fra svakhetssoner. Dette suppleres med beregninger og numeriske simuleringer av tunneldeformasjoner, laster, brudd og tunnelstabilitet.

Feltarbeidet i forbindelse med forskningen har begynt og det første forskningsobjektet har vært den nye Skarvbergtunnelen på E69 i Porsanger kommune (se bilder) der Skanska utfører tunnelkonstruksjonen. Bergmassen i tunnelen består av en foliert metasandstein innblandet stive diabaseavganger, samt svake og skifrige diskontinuitetsplan, og er i tillegg kanskje påvirket av ugunstige bergspenninger. Alt i alt noe som gjør den til et spennende objekt for vår forskning. Flere forskningsobjekter for feltarbeid planlegges nå slik at vi kan få en stor nok, og forhåpentligvis representativt database, for de videre forskningsarbeidene. Vi søker derfor etter tunneler i ulike type bergarter og bergmasser, noe som er avgjørende om man i etterkant skal kunne revidere dagens design praksis for permanent sikring i dårlig bergmasse. Vi ser frem til å finne ut relevante konklusjoner som hjelper oss å utvikle optimaliserte og mer bærekraftige bergsikring løsninger etter dette 4-års prosjektet.